 Navn:
Kurt-Asle Arvesen
Bosted: Roeser, Luxembourg
Født: 09.02.1975
Høyde: 183cm
Vekt: 70kg
Pro siden: 1998
UCI verdensrangliste: 103
Tidligere klubber: Asics (98), Riso Scotti (99), Amica Chips
(00), Team fakta (01-03)
Meritter: VM gull u-23, 1997. 2 NM gull fellesstart, 1997-1998.
1 NM gull tempo, 2001. 1 NM gull gateritt,1997 og 2 NM gull lagtempo, 1997-1998
Min idrettskarriere i korte trekk.
Barneåra
Min idrettskarriere startet allerede som 5 åring, gikk da mitt første
skirenn. Og skirenn ble det mange av. Langrenn var min hovedidrett helt til
jeg var 18 år. De store resultatene uteble, men vant jo noe. Ble bl.a.
kretsmester. Nasjonalt er vel 20 plass under jr. nm. det beste. Kombinert med
langrenn drev jeg på med andre idretter om sommeren. I tillegg til rulleskiene
ble det mange aktiviteter når snøen forsvant. Spilte selvsagt fotball.
Var alt fra keeper til spiss, men den siste tiden (15-16 år) spilte jeg
på midtbanen. "Det er du som har best kondis" sa de andre. Deltok
i terrengløp og var med på friidrett. Sprang 800 m, hoppet lengde
og høyde. Ellers var jeg med på det vi rakk under en dag på
friidrettsbanen. Det var alltid noe å delta i, og mamma og pappa hadde
ikke mange helgene fri. De måtte kjøre meg rundt. Når jeg
var 17 år syklet jeg Den Store Styrkeprøven, Trondheim-Oslo(21
1/2 timer) og løp Oslo Maraton. I tillegg har jeg gått Birkebeineren
5 ganger. Så "Superhardhaus" ble jeg tidlig. Noe som hadde høy
status blant "gamlekara" i bygda. Etter alle disse "påfunnene"
ble det mer og mer sykkel. Startet i Nesset CK. Syklet mitt første sykkelritt
her lokalt i Nesset. Det var under "Eidsvåg dagene". Distansen
var 20 km fellesstart. Vi var ca 10 stk. på start, alle lokale "Trondheim-Oslo
folk". Inn mot mål kom vi stort sett samlet, tråkka til 200
m før linja og vant!! I gledesrusen etter seieren syklet jeg videre til
Molde (5 mil) og så MFK spille toppkamp mot Brann.
Fortsatt langrenn
Året etter skulle det satses på sykkel. Men fortsatt med langrenn
som første prioritet. Var da siste år som jr. på sykkel.
Det året,1993, gikk NM i Molde bare noen mil hjemme fra. Ble nr 10 der
i mitt første "stor" ritt. Før dette hadde jeg nesten
bare deltatt i turritt. På tampen av året deltok jeg i Norges Cupen
i Bergen. Der gikk det ok. Men på den avsluttende fellesstarten gikk det
galt! I en utforkjøring suste jeg inn i rekkverket. Selv fløy
over en gang/sykkelvei, mens sykkelen ble hengene igjen i rekkverket….med
knekt ramme! Så det var en betuttet gutt som tok fatt på veien opp
til Romsdalen den søndagen. Var da lenge i tvil om sykling var noe for
meg. Det gjorde ikke så vondt å tryne på ski…asfalten
var litt hardere!
Sykkel for alvor
Men når våren kom og sårene hadde grodd ble det sykkel igjen.
Flere og flere ritt. Etter 10 pl. i NM på Kongsberg 1995 kom Vegard (Ø
Lied) bort til meg (på oppdrag for selveste Per I Bøe) å
lurte på om jeg ville sykle for CK Bjørgvin. Og slik ble det. 1996
ble året der min sykkelkarriere virkelig begynte å rulle. Tok da
mine første seirer nasjonalt i seniorklasen og deltok i U-23 VM i Lugano.
Lærte utrolig mye i Bjørgvin de årene jeg var der. Året
etter, 1997, begynte jeg å vinne løp i utlandet. Da med VM gull
i U-23 klassen som høydepunktet. Skrev da kontakt med Asics for 1999
og 2000. Laget som senere byttet navn to ganger. 1998 kjørte jeg, etter
eget ønsket, amatør i Italia (Zalf Euromobil Fior). I tillegg
for CK Bjørgvin i noen ritt. Gjorde det slik fordi jeg følte jeg
hadde for få år på sykkelsetet til å passere proff direkte
etter VM seieren. Og overgangen ble nok mindre tøff. Vant 3 ritt og hadde
10 andre topp tre plasseringer i støvellandet før jeg trakk min
første profftrøye over hodet.
Proff
Passerte så i august-september 1998. Mitt første proffritt var
Paris-Brussel sammen med Michele Bartoli. Det var sidevind fra start og jeg
hadde som oppgave å beskytte kapteinen. Hentet flasker og skjermet for
vinden så lenge kreftene holdt. Brøt etter 200 km sammen med Alexander
Sheffer, som også kjørte for Asics. Etter løpet fikk jeg
ros og klapp på skuldre fra Bartoli. "Takk for hjelpen gutter. Og
jeg beklager at jeg ikke vant!" sa mannen som passerte målstreken
som tredjemann….
De neste årene i Italia ble harde og lærerike. De store resultatene
uteble, men hadde det artig. Trivdes bra i laget og ellers der jeg bodde. Fikk
mange venner både innen for sykkelsporten og utenfor. 2001 valgte jeg
å prøve noe annet, og takket ja til tilbudet fra Team Fakta. Har
aldri angret på det. Likte meg så godt at jeg ble i tre år
i det ”lille” danske laget. Under perioden het vi også EDS-fakta.
Miljøet i teamet var upåklagelig, vi var en sammensveiset vennegjeng
som ofret alt for hverandre. Og vi vant mange sykkelritt, jeg hadde mine beste
år, også resultatmessig. Det ble totalt 7 seirer, med Giro-etappen
som høgdepunkt. Var ranket som nr. 33 i verden på det beste. Team
fakta vant 2.divisjonen i 2002 og kjørte 2003-sesongen i 1.divisjon.
Hadde det utrolig bra i laget, jeg fikk kjøre løp som passet meg
bra og ble tatt godt vare på av danskene.
Trivselen er utrolig viktig om en skal ha suksess. Jeg liker den skandinaviske
mentaliteten og ville helst ikke gi slipp på den. Derfor var valget av
lag rimelig enkelt da Bjarne Riis kom frem med et tilbud like etter Danmark
Rundt 2003. Signerte senere på høsten en to års kontrakt
med team CSC. Laget virker meget proffisjonelt og ambisiøst, her mangler
det ikke noe. Det blir en spennende sykkel år!
|
